JULEKONSERT

Koret A Cantus.

Dirigent: Kjetil Jule Bjørnstad Belsaas.

Bjørkelangen kirke søndag kveld.

Publikum: Fullt.

Aurskog-Høland-koret A Cantus holdt sin tradisjonelle førjulskonsert i Bjørkelangen kirke søndag kveld, der den norske kantaten "I denne søte juletid" var hovedverket.

I den sjeldne norske adventskantaten "I denne søte juletid", følger komponisten Arne Dagsvik tradisjonene fra de tyske komponistene Dietrich Buxtehude og Johann Sebastian Bach.

Den norske kantaten skiller seg noe fra den barokke stilen idet den mangler et par gode og tunge koraler. Ellers er dette verket kjærkomment og på alle måter en rikt musikalsk tilskudd til adventskonserter.

Blandakoret A Cantus med medlemmer fra Aurskog-Høland kunne for andre år på rad framføre denne melodiøse kantaten under sin julekonsert i Bjørkelangen kirke.

Vakker korsang

Med seg hadde koret et lite kammerorkester og to solister; sopranen Else Haug og tenoren Tor Kessel. Begge overbevisende gode i både klang og tolkning av sine recitativer og sanger.

Koret på sin side viser seg her fra sin aller beste side. Klangen er rik og presisjonen er imponerende.

I åpningsnummeret, "Blomstre som en rosengård", med tekst av Grundtvig, blomstrer koret fra første akkord. Inngangene sitter som de skal og sangstilen er frisk og optimistisk. Slik den skal være i adventstiden.

Også mannsstemmene i koret er imponerende i sitt rytmiske nummer, "Kom la oss gå og se". Her viser herrene masser av musikalsk kraft.

I sopranenes prøvelse, "Et lite barn så lystelig", blir vanskelighetene litt store for de lyse stemmene. Lange sprang og krevende høye toner er hard kost for damestemmene.

Likevel er korets innsats i denne kantaten svært flott.

Dynamikken er levende, og den kraften de synger ut er av høy musikalsk kvalitet.

A cappella

Den første delen en konserten er viet de mer tradisjonelle julesangene. Selv om det også her skapes velkomne variasjoner med de svenske innslagene i "Jul, jul, strålande jul", "Julen er her" og "Betlehems stjärna". Den siste i en melodivariant som er vakker, men langt fra så spennende som den mer brukte tonen av Alice Tegnér.

Med pianoakkompagnament synger koret reint og støtt i sin første avdeling. Litt mer ustabilt blir det når de på egne bein skal mestre a cappella-sangen.

Nølende innganger og upresise og ureine intonasjoner er mange amatørkors utfordringer.

Dynamikken og musikkuttrykkene er ofte på plass. Koret viser stor respekt overfor sin dirigent Kjetil Jule Bjørnstad Belsaas og hans krav til disiplin.

Nå viser det seg imidlertid at A Cantus besitter en mengde flotte sangere. Stemmene er delvis skolerte og musikkøret er veltrent. Det viser de jo i kantaten.

Når de så klarer å overføre den musikalske opplevelsen de har i sitt store verk "I denne søte juletid" til sitt øvrige repertoar med a cappella-sang, vil nok koret også her framstå med langt bedre kvaliteter.

Stemmematerialet er der. Kunnskapene med.

Nå er det bare å bruke de kvalitetene hver gang koret skal synge.

Jan Rudolf Pettersen