Tilbake til hovedsiden

Nittedal -06

Kor: A Cantus

Generelle notater og utfordringer:

En flott ting med A Cantus er at de synger veldig bra i den klassiske vise-sjangeren. Fin innlevelse og utstråling. Koret har gode dynamiske oppbygninger, jobber fint med kontraster, og skaper mye god stemning. Det er varmt, godt og koselig å høre på dere. Jeg likte godt koroppstillingen, der alle sangerne får mye rom, samtidig som dere ser trygge og gode ut! Kanskje kan jeg ønske mer spill stemmegruppene i mellom, at dere synger også litt mer til hverandre.

Jeg synes dirigenten holder veldig bra i koret, og styrer dynamikk og klang fint. Kanskje dere kan bli litt "gærnere" av og til uten at det gjør noe, for variasjonens skyld!

En ting dere kan utfordres på er engelsk-uttalen i pop-sangene. Vokalene i ord som "you" osv. blir fort vel norske. Prøv å jobbe med diktopplesning, skuespill osv. på engelsk for å få mer bevissthet på at vokalene generelt sett er mye rundere og mer avslappet enn på norsk. Jobb med å blande ulike vokaler, en fin oppvarmingsøvelse er å synge langsomt fra u til o på en tone. Når man nesten er på o (med litt u igjen) har man en fin engelsk u! Generelt er det mye å hente i en bevissthet på hvor mange varianter det kan finnes av en og samme vokal!

Balanse/klang: Fin varme i toppen, gode jentestemmer. Noen steder er gutta litt bakpå i forhold til jentene (f. eks slutten av "Danse mot vår"). Generelt er det litt lite bass i koret, kanskje det er lurt å ha noen sanger der bassen spiller en fremtredende rolle, for slik å bygge opp bassgruppen litt. Evt. kan bassene synge med mer kropp enn resten på utvalgte steder, ikke vær redd for det!

Program:

That’s what friends are for (Bacharach/Sager)

Fin intro, kunne ønske litt mer bass i kompet. Melodien ble ofte veldig avlappet og fin. Takt 27-28 og 35-36: Originalen har betoning på første del av "smil-in’", "shin’in" osv, kanskje litt mer rytmisk der. Litt generelt på uttalen, at man kan ønske seg engelsken med bedre tid og ro i ordene, det funker best når tilstedeværelsen i teksten er bra, og linjene i teksten kommer fram i ro og mak. En måte å jobbe på er å stoppe på noen ord og la koret synge mer "ned" i teksten, med større klang, evt. frigjøre kroppen og lage et kroppslig spill med teksten på viktige ord. Kanskje også jobbe med sopranene inne i ringen og kompet rundt sopranene, og la s styre intensiteten i sangen gjennom linjen sin?

Danse mot vår (Løvland/Viberg/Skøyeneide)

En fin vise, som koret sang med vakker innlevelse. De to stedene i 1-2 vers der s+a går parallelt opp (him-mel og sam-men), blir det litt overstyrt – jobb med å få en naturlig uttale og uanstrengt intonasjon her (og det er ubetonte stavelser?). Fin herresolo på tredje vers. Akkordene på side 2, takt 1, 10 og 13 kan dere jobbe litt mer med, litt vanskelig å få roen i slike akkorder, man tenker kanskje for mye videre. Dette med engasjement og "eieforhold" til teksten er en evig jobb, og med denne sangen kan dere jobbe videre mot de store høyder på det punktet!

 

Hallelujah (L. Cohen/R. Emerson)

Dette var en veldig god versjon! Med en oppbygning som holdt helt i mål og allsang-feeling mange steder. På denne sangen, i likhet med de to forrige, låter det bra ut mot salen, men likevel kunne dere synge litt mer til hverandre, ha tettere kommunikasjon i gruppen. Kanskje vil det være sunt å prøve å stå blandet, eller dele koret inn i to grupper som synger til hverandre, uten dirigent. En annen idé kunne være å la melodistemmen gå ut i salen. Balansen i koret ble til tider litt bånntung, man kunne ønske mer 1. sopran og mindre 2. alt.

The bog down in the valley (Trad./G. Anderson)

Et morsomt nummer som koret formidlet bra, dere smilte og lekte med publikum! Smart å veksle mellom damer og herrer mot slutten når man kommer til n-te vers… Bra presisjon og tydelig tekst, fin rytme og bra dynamikk. Dere har en veldig fin kontroll på sangen – den var virtuos men løp ikke av gårde. Utfordring – løp ut i salen på de siste versene og overfall publiken, ta de i hendene og få dem til å synge med!

25.11.06, Ketil Grøtting